Ny dag, ny tullesak på Kampanje

Categories sosiale medier
Photo by Toa Heftiba on Unsplash

For noen dager siden ble jeg sittende og diskutere med endel folk i en tråd under en oppdatering fra Nettavisen på Facebook. Det var mange svært rasistiske innlegg, og nivået var på bunn. Noen få andre diskuterte med folk, men i det store og hele var det mørkt. Veldig mørkt. Saken handlet om at Khamshajiny Gunaratnam blir ny varaordfører i Oslo. Noen høydepunkter:

«Vi er hvit hva i helvete skal en farget person med et navn vi ikke kan uttale engang bestemme over oss – jeg spyr»

«er lei svarte nå kjenner jeg»

«Oslo er ikke annet enn en åpen kloakk der all dritten samler seg»

«Enda en muslim»

Jeg lagde et bilde av dette, som jeg la åpent ut på Facebook.

Der skriver jeg blant annet: Jeg blir så oppgitt. Det er helt lov å mene at ting i samfunnet er feil. Det er helt lov å mene at Norge må begrense innvandring. Og det er helt lov å mene at deler av Oslo har blitt helt forandret de siste 20 årene – og at du ikke liker dette. Men det kan du faktisk argumentere for UTEN å komme med grove rasistiske meldinger! Noe av det som står her er så lavmål at det ikke er til å fatte. Dette skriver voksne folk i fullt alvor i et offentlig kommentarfelt uten det minste blygsel. Hva skjedde med den norske sakligheten? Fornuften?

Dette er poenget med bildet.

Og bare dette: At vi nå har fått et folk som åpenlyst sier ting de aldri ville tatt i sin munn for få år siden. Skal komme tilbake til dette.

I dag har Kampanje lagd sak om dette bildet mitt.

De har ringt opp redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen som ber VG feie for egen dør.

Fire temaer

Det er minst fire forskjellige ting som er tema her:

1) Hverdagsrasisme
2) Journalistikk
3) Nettavisen vs VG
4) Moderasjon av kommentarfelt

HVERDAGSRASISME

Min eneste agenda med dette bildet var å ta opp dette at folk nå lirer av seg mye verre ting enn de gjorde for noen år siden. Vi har hatt sosiale medier i Norge siden rundt 2006/2007 da Facebook tok av – og i starten var folk forsiktige med hva de sa. De tenkte over at alle kunne se hvem de var, og oppførte seg deretter.

Men det varte ikke lenge. Ganske kjapt var det mange som ga blaffen, og bare peiste på som de før hadde gjort som anonyme. Uten blygsel.

Det er bra at folk ytrer seg offentlig. Og mener noe om ting. Sier fra. Ytringsfrihet er noe av det beste vi har i det norske samfunnet. At vi kan kritisere stat, konge, politikere, medier, politi, domstoler osv – uten at vi blir forfulgt for dette.

Det er også bra at hvem som helst kan gå inn på nettet og komme med sin mening om aktuelle saker.

At vi har ytringsfrihet betyr derimot IKKE at alt er lov. Jeg mener å se at folk misforstår ytringsfrihet. Mange synes å tro at ytringsfrihet står over alt annet. Det gjør det faktisk ikke. Det er en rekke ting som begrenser ytringsfriheten vår, f eks retten til privatliv og eiendomsrett.

Jeg liker dårlig uttrykk som «ytringsansvar» og andre varianter som diverse politikere har lansert. I motsatt ende liker jeg veldig godt ordet «folkeskikk». Og det er det svært mange av de som kommenterte på bildet jeg la ut som mangler.

Det er trist at folk ikke setter seg inn i sakene de kommenterer, og at de legger for dagen fordomsfulle holdninger og rasisme.

Jeg mener at det er helt legitimt å være mot innvandring. Og å mene at noen bydeler i Oslo har blitt totalt forvandlet de siste 20 årene. Men det fordrer ikke at man skal komme med rasistiske utsagn for å snakke om dette. Så argumenter gjerne mot innvandring men vær saklig!

Det var min agenda med dette.

2) JOURNALISTIKK

Saker der VG og Nettavisen «krangler» er selvsagt gull for et bransjemagasin som Kampanje. Man må likevel kunne forvente litt mer orden på ting enn dette. Her plukker man ut (igjen) en liten side av et tema, og konstruerer en problemstilling som ikke er der.

Det står for eksempel at det «under Nettavisens artikkel» har «kommet inn 39 kommentarer», og så lenkes det til Nettavisens oppdatering om dette på Facebook. Som dessuten er slettet. Og det var LANGT over 39 kommentarer. Bare på bildet mitt er det nærmere 50 kommentarer, og mange av disse hadde dessuten en haug med svar på seg. Jeg vil tippe det var et sted mellom 200 og 300 kommentarer.

At det var hos Nettavisen var dessuten irrelevant. Jeg tok med at det var hos Nettavisen fordi jeg har som prinsipp å oppgi kildene mine, og fordi folk garantert ville spurt uansett om jeg ikke skrev hvor det kom fra.
Det er andre gangen på litt over en uke at Nettavisen koker suppe på en spiker og lager saker basert på ting jeg meddeler offentlig:

3) NETTAVISEN VS VG

I saken til Kampanje står det:

«- Jeg syns det er pussig at VG av alle trekker frem oss som eksempel. Det er ikke så lenge siden jeg sendte han (Solstad, red anm.) en skjermdump av en drapstrussel som sto under en sak på VG. Kan det kanskje være en takk for sist fra Solstad, spør Stavrum retorisk.»

Mitt svar på dette har de puttet langt nedi saken:

«Øyvind Solstad avviser overfor Kampanje at oppdateringen hans på Facebook er en «takk for sist»-melding til Stavrum.

– Den hadde jeg faktisk glemt så det er bare tull, rett og slett bare tull. Det var ikke noe poeng at det var Nettavisen. At folk i 2015 bare helt uten blygsel skriver jævlige ting som vi for ti år siden ville sett på som helt utenkelig, det er poenget.»

Jeg hadde faktisk glemt den dialogen med Stavrum på Twitter, og jeg har heller ikke noe behov for å «takke for sist», annet enn om vi møttes og jeg sa «takk for sist» – i begrepets riktige forstand. Jeg er ofte enig med Stavrum i saker som gjelder dette temaet – f eks i forhold til kommentarfelt, som omtalt på Medier24:

«– En fallitterklæring å stenge kommentarfeltet, sa Nettavisen-sjef Gunnar Stavrum til Kampanje.com onsdag.»
«- Og jeg synes det er ironisk at kommersielle VG og Nettavisen har kommentarfelt, mens NRK sier det er for vanskelig, legger Solstad til.»

Jeg har retweetet en haug med meldinger, og snakket med han flere ganger på Twitter. Dette er ikke en motsetning mellom VG og Nettavisen, det er jeg som er opptatt av måten folk debatterer på nett – uansett hvor det skjer.
Nettavisen selv valgt da også å fjerne hele innlegget dagen etter. På Eivind Trædals Facebookside forklarer Stavrum hvorfor:

«Her levde Facebook-feltet sitt eget liv. Vi delte en sak om hvem som var varaordfører, men debatten på Facebook sporet helt av. vi har slettet posten nå, og det er ille at folk ikke kan oppføre seg uten å bli holdt i ørene for å vise vanlig folkeskikk! Dessverre er de verste debattfeltene etterhvert på Facebook, så vi må skjerpe årvåkenheten på Nettavisens vegg. Men det er krevende å moderere en liten flik av et stort uredigert sosialt nettverk.»

4) MODERASJON AV KOMMENTARFELT

Her er Stavrum og jeg enige i mye. Både i at det er en kjerneoppgave for avisene å legge til rette for debatt

« – Jeg forstår godt at mange nyhetshus vurderer å fjerne kommentarfeltet fordi det er brysomt og kostbart å føre en viss kontroll. Men det er også en fallitterklæring. Jeg mener at det nettopp er en kjerneoppgave for nyhetsmedier å tilgjengeliggjøre debatt om aktuelle – og kontroversielle – emner. Den dagen vi oppgir den oppgaven, den dagen blir mediene også marginaliserte overfor leserne, sier han til Kampanje.»

…og at moderasjon er en vanskelig jobb:

«– Jeg er helt enig med Gunnar Stavrum, som sier at det er en kjerneoppgave for nyhetsmedier å tilgjengeliggjøre debatt om aktuelle – og kontroversielle – emner.»

Men – den må gjøres. Så kan vi gjerne bruke fagmagasinet Kampanje til å snakke om hvordan.

Da tror jeg det er en fordel at det gjøres på en litt mindre tabloid måte. Sa han som jobber i VG.

Facebook Comments
Global social media manager i Hurtigruten. Tidligere ansvarlig sosiale medier i VG og redaktør i NRKbeta.no. Bor i Oslo ved skogen.