Åpner du når det ringer på døra?

Categories adferd, spørsmål
Dørklokke

Åpner du døra om det ringer på hjemme hos deg?

Det høres kanskje ut som et merkelig spørsmål. Men begynte å tenke på det etter å ha lest en tweet fra Jim Waterson som er redaktør i Buzzfeed UK. Han skriver at millennials på kontoret sier de IKKE åpner om det ikke er en venn som har tekster først og sagt de er på vei. Eller de venter et bud såklart.

Tråden under tweeten hans er interessant, fordi ganske mange skriver at de aldri åpner om de ikke er sikre på at det enten er et bud eller en venn som kommer. En ung dame skriver at hvis vennene hennes begynte å komme på besøk uten å tekste først, ville hun ikke regne dem som venner lengre. En annen sier at han alltid sender Whatsapp-meldinger til venner før han ringer på. Jeg har venner som gjør det samme, tekster når de er utenfor i stedet for å ringe på.

Så jeg spurte folk på Facebook: Åpner du når det ringer på døra?

Det ble mange svar, og en fin diskusjon. Mine venner er neppe representative for hele Norge, men faktisk ville flertallet ikke ha åpnet. Mange mener at det nesten alltid er folk som skal selge noe, og derfor åpner de ikke. Et mindretall mener at man selvsagt må åpne, og at det er direkte uhøflig å la være.

Din private tid

Jeg lurer på om dette er noe som er i stor endring. Mange jeg kjenner snakker nesten aldri på telefonen, men bruker sms, messenger og andre apper for å kontakte venner. Jeg tror det handler om flere ting, men først og fremst om at det å ringe noen, eller ringe på døra til noen, er noe man opplever som veldig privat. Og den som er i andre enden av telefonen eller døra blir nærmest «tvunget» til å respondere NÅ. Mens når du tekster noen kan du vente til senere om du er opptatt, til og med timesvis, eller respondere med et kort svar om du er opptatt. Mange tar til og med ikke telefonen om et ukjent nummer ringer, eller at det ikke er avtalt.

Nils er enig:

Forresten, HVEM RINGER EGENTLIG i 2017??

Jeg har hatt det sånn selv til tider. Fordi jeg har hatt den jobben jeg har, kom det mye uønskede telefoner til alle døgnets tider. Så når jeg var på konferanser og møter, måtte jeg be folk sende meg en melding før de ringte, om jeg ikke hadde lagret nummeret deres. Hvis jeg tok alle telefoner jeg fikk, ble jeg sittende i timesvis med alle slags folk som hadde sterke meninger om ting i VG, fra kommentarfelt til Petter Northug.

Nadia skriver:

Foretrekker det når folk sender en melding via de ca 1000 måtene du kan nå meg, men synes det er koselig med folk som dukker opp plutselig også.

By og land

Flere påpeker forskjellen på by og land, at det er stor forskjell mellom små steder og større steder. Som Raymond skriver her:

Jeg er vokst opp på Andenes, på Andøya i Nordland. Det er et lite sted med rundt 3000 mennesker på Andenes og under 5 000 i kommunen. Mens jeg gikk på videregående jobbet jeg som intervjuer for et meningsmålingsinsitutt på fritiden. Jeg dro rundt på Andøya og ringte på til folk, for å spørre om hva de ville stemme ved valg, hvilken ost de spiste, hva de vasket gulvene med og hvor ofte osv.

«Har VI ringeklokke? D va æ ikkje klar over»

Et sted kom en mann ut, og sa «Står du her og vannsmekte? Kom nu inn!» («vannsmekte» betyr vel noe sånt som «lider stort»). Han kjente meg forøvrig ikke. For han var det helt ulogisk at noen skulle stå ute på trappa og ikke komme inn uten videre. Et annet sted kom eieren ut og trykket på ringeklokka 10-12 ganger selv. «Har VI ringeklokke? D va æ ikkje klar over». De han kjente gikk tydeligvis bare rett inn.

Ny tid?

Det er mange som mener man må åpne, og det er både folkeskikk og høflig at man snakker med de som ringer på. Edgar mener man skal åpne, for å få mer personlig kontakt igjen. Og flere er enige:

Edgar fortsetter:

«De få gangene jeg har hatt Jehovas Vitner på døren har jeg høflig takket nei, og de har like høflig sagt adjø og god dag videre. Ingen av oss har fått dagen ødelagt av det»

Godt poeng. Selv syns jeg det bare er mas. Tror jeg tenker på salg på døra som spam på e-post: Jeg har like liten lyst til å snakke med selgere på døra, som jeg har til å lese uønsket e-post jeg får på mail.

Tulla skriver:

Jeg håper alle mine venner syns det er helt ok å komme på besøk uten å varsel på forhånd. Gode venner kan bare banke på, åpne døra og rope » hallo,er det noen hjemme» Det er hyggelig det!

Jeg har en onkel som jeg ikke så ofte får besøkt. Sist jeg var der gikk jeg rett inn og satte meg i stua. Han så på meg, spurte «Vil du ha kaffe» (selv om han vet at jeg ikke drikker kaffe), og så snakket vi som om jeg var der i går. Selv om det var over ett år siden. Det er fint. Det er vel der jeg vil at ting skal være men selgerne fra Norgesenergi og alle de andre som kommer på døra har ødelagt mye av det der.

Elisabeth har delt innlegget mitt, og skriver:

«Husker ofte da jeg var liten og satt i baksetet i bilen på vei fra et eller annet og hjem, at mor sa «skal vi stikke innom xxxx og se om er hjemme?» «Ja!» Og så gjorde vi det. «Nei, hei, er det dere, kom inn kom inn!» Og så ble det kaffe til de voksne og saft til meg, og en liten prat før vi dro hjem. Utrolig trist hvordan ting har forandret seg på dette området, men heldigvis åpner de fleste enda døra når noen ringer på, i følge kommentarfeltet!»

Teknologi til unnsetning

Noen venner av meg har dørklokker der de ser hvem som ringer på, uansett hvor de er i verden selv. Da kan man selvsagt enkelt sile ut hvem man gidder åpne for. Om du bestiller varer på nettet, får du som oftest beskjed fra appen eller på sms når budet er i nærheten. Mannen fra DHL trenger aldri ringe på hos meg, jeg er klar når han kommer.

Men hva med deg, hva gjør du når det ringer på?

Og ikke minst, slipper du inn svigerfar?

Bruk kommentarfeltet under!

Takk til alle venner og andre som har er med og diskuterer dette!

Facebook Comments

Ansvarlig sosiale medier i VG. Tidligere redaktør i NRKbeta.no. Fra september Global social media manager i Hurtigruten. Bor i Oslo ved skogen.