Ta på skjermen – ikke klikk

Det snakkes ofte om den mobile revolusjonen; det at vi har med oss mobilen, og dermed internett, overalt. Det å være online hele tiden forandrer veldig mye. Men hva skjermen på mobilene gjør med oss mener jeg er minst like viktig og fortsatt undervurdert. Vi får helt nye måter å forholde oss til informasjon, underholdning og data.

For noen år siden var det helt utenkelig at du skulle kunne trykke på skjermen på noe som helst. Da var det mus og tastatur som gjaldt. Så kom multitouch i 2007 og i løpet av ganske kort tid var det nesten utenkelig at du skulle bruke en dings med liten skjerm uten å kunne trykke på selve skjermen.

Dessverre henger ikke hodene våre helt på dette. Vi sitter litt fast i mus og tastatur-tankegangen. Veldig mye som lages på nett og mobil er lagd ut fra en filosofi at vi fortsatt klikker med bare en finger, og at vi bruker en cursor og ikke fingrene.

Tenk f. eks. på hvordan nesten alle nettaviser er laget – også på de mobile utgavene: Det er artikler nedover og du leser ved å klikke på overskrifter. Skal du lese flere saker om et emne ligger de listet opp i – nettopp, en liste. Det er det vi er vant til, og der har det stoppet litt opp.

Derfor er det så utrolig tøft når noen stiller noen grunnleggende spørsmål: Hva om vi brukte denne touchskjermen for det den er verdt? Se på denne videoen:

Du har sikkert sett tusen todo-liste-apper. Clear fra Realmac er annerledes.

Så hva kan du gjøre annerledes? Hva kan du endre på den mobile nettsiden din som gjør den mer brukervennlig på touchskjermer? Hvis du ikke fikk lov å tenke «klikke med mus», hva gjorde du da? På tide å bruke den teknologien folk har i hendene.

Er Apples nye iBooks en revolusjon for lærebøker?

Torsdag 19. januar 2012 lanserte Apple den nye versjonen av iBooks. Dette ble gjort på en pressekonferanse i New York, og du kan enten se hele pressefonferansen streamet fra Apple.com eller se Engadgets liveoppdatering fra eventet.

Apples satsing på lærebøker blir omtalt i Walter Isaacsons bok «Steve Jobs»:

In fact, Jobs had set his sights on textbooks as the next business he wanted to transform. He believed it was an $8 billion a year industry ripe for digital destruction. He was also struck by the fact that many schools, for security reasons, don’t have lockers, so kids have to lug a heavy backpack around.

Steve Jobs selv fikk ikke vært med på lanseringen av det Apple mener skal revolusjonere «textbooks» – fagbøker. Satsingen består av tre ting:

iBooks-appen
Alle iPads og iPhones har en app som heter iBooks. Denne er nå kommet i ny versjon (du får nyeste versjon ved å sjekke innom App Store). På overflaten ser den temmelig lik ut som før, men det har kommet en rekke nye funksjoner som gjør den bedre å bruke. Mer om det senere.

iBookstore
Apple har nå laget en egen seksjon i bokbutikken sin, der du vil finne fagbøker. Med seg fra starten har Apple de tre største forlagene for fagbøker i USA; Pearson PLC, McGraw-Hill og Houghton Mifflin Harcourt – som mellom seg står for 90 prosent av lærebokmarkedet i USA.

iBooks Author
Men den virkelig store revolusjonen er appen du bruker for å lage lærebøkene; iBooks Author (som du kan laste ned gratis i App Store om du har en Mac med minst OS X versjon 10.7).

På typisk Apple-vis kan du lage egne lærebøker ved å slippe tekstdokumenter, bilder, videoer, animasjoner på appen. Og i løpet av kort tid kan du skru sammen en profesjonelt utseende lærebok – og sende denne inn til App Store. Boka di må gjennom en godkjenningsprosess akkurat som om du hadde sendt inn en app til App Store. Men straks den er godkjent, kan du selge bøker til verden. Og Apple tar selvsagt 30% som de gjør med apper til Mac og iPhone/iPad. Makspris du kan ta for boka er 14,99 dollar, som er mye lavere enn hva lærebøker vanligvis koster.

Så hva betyr dette?

Det blir da svært enkelt å tilrettelegge en bok for publisering i moderne e-bokformat. Det er bare å dra og slippe elementer, og det du ser er det du får. Tenk konsekvensene det kan få. Nå kan du lage boka di helt sjøl, og sende den til Apples bokbutikk. Alle som har noenlunde peiling på et tema kan lage egne bøker.

sa jeg til nrk.no om saken. Senere på fredag var jeg gjest på NRKs Kulturnytt på P2, hvor vi snakket om betydningen av denne lanseringen.

Jeg mener dette er en revolusjon fordi det gjør at nesten hvem som helst nå kan lage en lærebok, få den til å se flott ut, publisere og selge den. Dette var tidligere forbeholdt forlagene eller de som hadde forholdsvist høyt kunnskapsnivå om data og publisering.

Det minner mye om det som har skjedd innen musikk og film. Før var du prisgitt et stort studio for å få ut musikken din: Du hadde ikke det utstyret som skulle til for å ta opp musikken, redigere og mastre den, og det var ingen steder å gi den ut utenom plateselskapene. Samme innen film. Se hvordan små selskaper nå bruker lette kameraer som GoPro til å lage film om snowboard, surfing, klatring etc. De legges ut på YouTube eller Vimeo, og de kan selge nedlastinger eller DVDer fra eget nettsted med betalingsløsninger fra f. eks. PayPal eller Google.

Som jeg sa til nrk.no – de store forlagene vil ikke gå konkurs av at Apple rokker med båten. Men mange mindre miljøer får muligheten til å lage ting og få dem ut i verden. For eksempel kan professorer på et universitet gå sammen og lage lærebøker helt utenom et forlag. Det kommer ikke til å rive ned de store forlagene over natta, men det kommer til å forandre ting.

Jeg tror vi kommer til å se en rekke eksempler på at de store forlagene blir gjort mindre viktige enn før. Og de må følge med i timen nå for vi har sett hva som har skjedd med musikk og film. De blir også presset av Apple fordi den tekniske løsningen i iBooks kjører sirkler rundt det forlagene i Norge f. eks. presterer. Bokskya var mildest talt en katastrofe, og både kjøpsløsning og det produktet du faktisk får i iBooks er overlegent det du finner fra norske bokforhandlere på nett.

Men så var det det med innholdet da… Vi vil jo lese norske bøker. Hva ville skjedd om et stort norsk forlag sa: Vi gir opp. Vi legger ut ALT vi publiserer både på Kindle og iBookstore, med de maksprisene Apple dikterer, med de prosentene som Amazon og Apple skal ha.

Hadde de gått konkurs da? Hadde masse bokhandlere mistet inntektene og måttet legge ned? Uten tvil hadde det fått store konsekvenser for norsk forlagsbransje. Spørsmålet er – hva er alternativet. Når man står opp mot så tøff konkurranse, hvordan skal norsk litteratur og språk overleve? Gode ideer og løsninger trengs – og de trengs i går.

Diskuter gjerne i kommentarfeltet! Eller snakk med meg på Twitter: @osol

Vi har alt begynt å diskutere både på Facebook og på Google+ – bli med!

Eier Apple alt?

Det har vært en diskusjon om hvorvidt Apple eier alle rettigheter til det du publiserer. Så en liten oppklaring om dette: Om du bruker iBooks Author og lager en bok som du skal selge for penger i iBookstore, har du i følge avtalen med Apple IKKE lov til å bruke denne filen andre steder. Du kan med andre ord ikke bruke Apples gratis verktøy for å lage en fin PDF som du senere tar penger for et annet sted. Men – om du velger å legge ut boken din gratis på iBookstore, frafaller Apple denne regelen. Da kan du legge ut den ferdige filen som iBooks Author generer, hvor du vil – så lenge du ikke tar betalt.

Innholdet i boka di gjør du hva du vil med. Så all tekst, bilder, animasjoner og videoer du har lagd, kan du fritt bruke andre steder. Det legger ikke Apple seg oppi. Du kan bare ikke bruke deres verktøy til å formatere innholdet ditt og så ta det ferdige resultatet et annet sted for salg.

Dette er logisk nok: Hadde Apple krevd eksklusive rettigheter på selve innholdet, ville alle bøker som alt er publisert f. eks. på Kindle eller på papir, ikke kunne blitt publisert i iBookstore.

Så er det en helt annet diskusjon om dette med Apples 30% av alt salg du gjør. Jeg personlig syns det er altfor høyt, selv om du havner i hyllene på en av verdens største butikker.

Er forlag viktig?

Oppdatering: Tom Egeland kommer med et bra innspill på Facebook:

Mange interessante teknologiske muligheter. Men det er lett å glemme at et forlag ikke nødvendigvis er Den Store Stygge Ulven i alle sammenhenger. Både skjønnlitteratur og faglitteratur har godt av den redaksjonelle motstanden, kritikken og bearbeidelsen som forlagsredaktørene representerer.

Det er jeg helt enig i. Jeg synes ikke forlagene er den store stygge ulven, og jeg ønsker at norske forlag skal gi ut masse bra bøker og hjelpe forfattere med å få materialet deres enda bedre. Men den situasjonen vi har i Norge hvor det er så sterk sammenheng mellom bokhandlerne og forlagene gjør at vi sinkes i utviklingen av teknologiske løsninger for digitale bøker. I USA har de ikke denne koblingen. Amazon eier ingen forlag og ingen butikker – ditto med Apple. Dermed kan de utvikle best mulig teknologiske løsninger.

Så er spørsmålet: Er det et stort tap om vi mister bokhandlerne? Jeg synes det. Jeg elsker bokhandlere og er innom en flere ganger i uka. Men jeg er redd det går samme veien som platebutikker og videobutikker: de forsvinner på små steder og består i større byer hvor det er mange nok kunder til å ha stort utvalg, selge mye og ha svært kompetent personale i butikken. F. eks. som Platekompaniets butikker i Oslo.

Trenger vi eksperter?

«Kreativ rådgiver Joakim Vars Nilsen i MediaFront/McCann er kritisk til sosiale medier-konsulenter» skrev Kampanje som bildetekst på «Ikke behov for sosiale medier-konsulenter» i går. Vars Nilsen mener at det ikke er behov for egne konsulenter på sosiale medier, og at både firmaer og byråer klarer seg best uten ekspertene.

Debatten har gått ganske heftig på Twitter og Facebook, og det er (så langt) to oppfølgere hos Kampanje.

«Litt lykkeligere med gode SoMe-råd» av Nils Ola Bark i Halogen
«Kampen om sannheten» av Thomas Olsson i PR-operatørene

Selv skrev jeg på Twitter at artikkelen til Vars Nilsen var noe av det teiteste jeg har lest om sosiale medier. Det står jeg fortsatt for. Og skal bruke litt mer enn 140 tegn på å begrunne det.

For ordens skyld – jeg har tittelen kommunikasjonsrådgiver og jobber da nettopp med sosiale medier, så det er vel ingen overraskelse at jeg mener det er stort behov for gode råd.

EDIT: Jeg jobber nå som «ansvarlig for leserinvolvering og sosiale medier» i VG. Resten av bloggposten står som den ble skrevet den gang i 2011.

Eksperter lager bedre ting sammen

Jeg jobbet som producer i NRKs markedsavdeling i 9 år. Jeg lagde reklamefilmer (eller promoer som det kalles i tv og film-bransjen) for programmer som kommer, alt fra å klippe sammen høydepunkter til store kampanjer med casting, skuespillere, opptak ute og masse etterarbeide. På slike store prosjekter var det (selvsagt) slik at det var eksperter på alle stadier. Vi brukte castingbyrå for å finne de riktige ansiktene, vi hadde en produksjonsleder som planla, vi jobbet i et kreativt team der vi skrev teksten og vi satt med fotografen og planla lys og kameraposisjoner. Ute på opptak hadde vi med en lysmann som hadde ansvaret for lyset, en lydmann som tok opp lyd, en script som holdt orden på hvilke scener som skulle tas opp hvor og når, en sminkør som tryllet med folks ansikter, en sjåfør som fraktet ting rundt osv. Og i etterarbeidet satt jeg og klipte reklamefilmen, en lyddesigner bearbeidet lyd og muskk og på grafisk avdeling satt flinke folk og herjet med After Effects.

Slik er det på alle produksjoner av en viss størrelse; masse eksperter som jobber som et team – og lager fine produkter. Slik er det også i reklamebyråer og i mediebyråer. I Carat hvor jeg jobber har vi eksperter for tv, radio, kino, magasiner, CRM, strategi osv. Og søsterselskapene våre i etasjene rundt oss sitter ytterligere eksperter på søk, programmering, design, PR osv.

Så hva kommer det da av at noen mener at det ikke skal finnes eksperter på sosiale medier?

Akkurat som med foto, lyd, lys, sminke og design så finnes det folk som kan sosiale medier veldig mye bedre enn de som ikke er eksperter. Det betyr ikke at alle som kaller seg eksperter faktisk er eksperter, eller at ekspertene alltid ved bedre enn de som ikke er eksperter. Men det finnes en god del folk som er eksperter på sosiale medier, og som jobber med sosiale medier hele tiden – hver dag.

Jeg jobber med sosiale medier hver dag og driver med alle mulige sider av sosiale medier. Jeg har dermed en spesialiststilling innen sosiale medier og blir derfor av mange kalt «ekspert». Og min påstand er at firmaer som har med eksperter når de jobber med sosiale medier, får mer effekt og bedre resultater enn de som ikke bruker eksperter. Og da spiller det ingen rolle om eksperten er ansatt i firmaet eller om vedkommende er ansatt i et byrå som Carat. Poenget er du får inn kunnskapen og bruker den best mulig.

Noen firmaer er så store at de kan ha egne eksperter. Dette gjelder for eksempel store firmaer som SAS, NSB, NetCom og Telenor. Her jobber det egne folk som nesten utelukkende jobber med sosiale medier. Likevel velger alle disse å ta inn kompetanse utenfra når de trenger.

Mindre firmaer gjør kanskje alt selv og bygger dermed opp stor kompetanse om hvordan sosiale medier fungerer, som Stormberg og Lille Vinkel Sko. Både Steinar J. Olsen og Marte Kloumann kan nå så mye om sosiale medier at de kan ha foredrag om sosiale medier og lære andre firmaer hvordan de kan bruke sosiale medier til å øke salg, kommunisere med kundene og øke kjennskapen om firmaene.

Påstand #1: Du trenger eksperter – også på sosiale medier

Hvilken løsning akkurat ditt firma skal velge, kommer an på hva slags folk og kompetanse du sitter på. Eller hvor mye ressurser du ønsker å bruke på enten å ansette folk som kan, eller utvikle kompetansen til du som alt er ansatt i firmaet.

Så jeg er grunnleggende uenig med Vars Nilsen som sier følgende til Kampanje:

Det er ikke noe behov for sosiale medier-konsulenter eller sosiale medier-eksperter. Og det tror jeg flere og flere bedrifter har innsett, noen med smertelige erfaringer, etter å ha rådført seg nettopp med slike, sier han til Kampanje.

Påstand #2: Du trenger eksperter som faktisk er eksperter

Det snakkes ofte i norske medier om at det finnes eksperter som ikke er eksperter. Og Vars Nilsen snakker om at disse gir slappe råd:

Det handler ikke bare om å sette opp en Facebook-side eller Twitter-konto. Det handler heller ikke bare om retningslinjer for ansatte.

Hvem er dette? Hvem er det sier «du trenger en Facebookside!» og bare det? Jeg vet om et par useriøse aktører som later som de kan mye men som i praksis kan bittelitt mer om Facebook enn naboen din. Men de er det ikke så mange av i Norge som man skulle fått inntrykk av i pressen.

Tvert i mot, det jobbes seriøst og skikkelig med sosiale medier i Norge. Både her i Pilestredet 8 og i en rekke selskaper rundt i landet jobbes det knallbra med sosiale medier – ingen nevnt, ingen glemt. Jeg tror både norske medier og folk som jobber med markedsføring projiserer amerikanske tilstander over på det norske markedet. Om du søker på «social media» i bio’en på Twitter så får du sykt mange treff. Men slik er det ikke i Norge. Vi er mange som er interessert i sosiale medier (fordi nordmenn bruker sosiale medier så mye), men det er et begrenset antall som faktisk jobber med dette, og de aller fleste av disse er flinke og seriøse.

Påstand #3: De som jobber med sosiale medier i Norge, er blant de dyktigste i verden.

Jepp, det er typisk norsk å være god på sosiale medier. Det kommer av flere ting. For det første er nordmenn storforbrukere av sosiale medier. Her i landet er over 50% av befolkningen innom Facebook hver uke. Dernest elsker nordmenn gadgets og vi har råd til å kjøpe og bruke dem. Dermed bruker vi Facebook overalt, fra senga til restauranten. Så er vi nøye og tar utdanning og setter oss inn i ting. Og vi har en reklamebransje som lager reklame med høy kvalitet (sett deg på et hotell i Paris, Barcelona eller New York og se tv-reklame et par timer så skjønner du hva jeg mener). Vi har også en bransje i Norge som er ganske klar over samspillet mellom reklame og kundedialog. Det lages bra strategier og ting henger sammen.

Tilsammen gjør dette at de som er konsulenter på sosiale medier har knallpeiling. Dette sier til og med Facebook, og både kollegaer og kjente i USA er imponert over hva vi gjør på sosiale medier i Norge. Vi er langt foran amerikanerne i brukerinvolvering! Og disse tingene hadde selvsagt ikke skjedd om det var masse surrebukker som holdt på med sosiale medier.

Vars Nilsen sier til Kampanje:

Jeg vil strekke meg til å si at det er besnærende at det er fra de teknologisk fokuserte miljøene at det kommer titler som sosiale medier-konsulenter eller -eksperter. Dette er miljøer som sjelden har skapt strategier innenfor markedsføring som har bygd markedsandeler. Jeg tror mye av skylappfokuset på taktikk og teknologi har vært skadelig for bedrifter.

Snakk om å henge ut konkurrenter! Jeg antar det siktes til at firmaer som Making Waves, Halogen og Creuna spiser av budsjettene til McCann/MediaFront. De tradisjonelle reklamebyråene får nå nemlig stor konkurranse fra nye typer byråer som plutselig tar av markedsbudsjettet som før havnet hos reklamebyråene. Dette er en sunn utvikling! Og vi trenger alle mulige innganger til faget kommunikasjon. Jeg er ikke enig med Vars Nilsen at de såkalte «teknologisk fokuserte miljøene» gjør en dårligere jobb enn reklame- og kommunikasjonsbyråene. Og unnskyld meg, men er det noe verre at noen kaller seg «sosiale medier-ekspert» enn «kreativ rådgiver», Vars Nilsen? Hvilke rådgivere er det som ikke trenger å være kreative…?

Påstand #4: Forskjellige tilnærminger til sosiale medier gir større variasjon, større konkurranse og bedre effekt.

Det spekteret av rådgivere som finnes – langs alle slags akser – gjør bransjen bedre. Et eksempel er når et forholdsvis lite firma som Anorak (seks personer) vinner priser i bøttevis for kampanjen sin med Kaizers Orchestra. Det finnes enkeltpersoner som jobber med sosiale medier som har like stor kunnskap om kommunikasjonsstrategi og kundedialog som et helt team hos et litt bakpå kommunikasjonsbyrå. Og det lages strategier og tiltak i byråer som har sprunget ut fra «tekniske» byråer som er mye bedre enn det som tenkes om moderne kommunikasjon i reklamebyråer. Jeg ser rett og slett ikke hvor Vars Nilsens «skylappfokus» kommer fra.

Hva er en ekspert?

I boken «Outliers» beskriver Malcolm Gladwell hva skal til for å bli virkelig god i noe:

The idea that excellence at performing a complex task requires a critical minimum level of practice surfaces again and again in studies of expertise. In fact, researchers have settled on what they believe is the magic number for true expertise: ten thousand hours.

Et vanlig arbeidsår i Norge er 1 800 timer, så du er da ikke ekspert før du har jobbet i minst fem år med noe, hver dag. Facebook har vi hatt i over fem år nå, og blogging og andre sosiale medier noe lengre. Dermed er det endel mennesker som kan veldig mye om dette, og som med rette må kunne kalle seg eksperter.

Og hva er egentlig problemet? Det finnes fotografer, designere, tekstforfattere og strateger. Hele samfunnet vårt er basert på at det finnes en eksperter innenfor enhvert tenkelig (og utenkelig) fag. Jeg kan fikle rundt i Photoshop og filme med et moderne HD-kamera. Men om jeg skal ha noe i toppklasse så lar jeg heller noen som gjør det hver eneste dag gjøre det.

Påstand 5: La den som er best egnet til å gjøre en jobb gjøre den.

Det er nemlig ikke slik at et firma eller en organisasjon må kunne alt. Det er et finfint prinsipp i måten vi organiserer samfunnet at vi kjøper det vi ikke kan gjøre eller lage selv av noen andre. Om jeg har et firma som vokser, så ansetter jeg en som kan økonomi. Har vi mange varer som skal fraktes, ansetter vi en sjåfør osv.

Så om ditt firma ikke har den kompetansen det trenger om sosiale medier, reklame, kommunikasjon eller strategi; kjøp den. Det er ikke noe annerledes å la et firma være deg i sosiale medier enn det er å la et reklamebyrå lage annonsene dine eller et designbyrå lage den visuelle profilen din.

Til slutt i artikkelen sier Vars Nilsen:

Bransjeaktørenes fokus på differensiering for å gjøre seg attraktiv for kunder ved å tilby sin ekspert-kompetanse innenfor en ny hype, har gått på bekostning av hva sosiale medier som begrep egentlig betyr og hvilke muligheter man har. Skal man nå målene om vekst må man ha fokus på å aktivere i sosiale medier i kombinasjon med reklame i massemedier.

Hvis du plukker bort det som står etter «ved å» så er det nøyaktig det Vars Nilsen selv driver med her: Han forsøker å differensiere seg – og gjøre seg attraktiv for kundene – ved å tilby noe han mener er en annen kompetanse enn de andre. Det driver vi med alle sammen hele tiden. Velg meg FORDI…

Vis meg et seriøst firma som jobber med sosiale medier som ikke snakker om integrasjon, kjøpte/eide/fortjente medier, 360 og alle de andre fine utrykkene som bransjen (inkludert meg selv) strør rundt seg?

Jeg synes det Vars Nilsen skriver er «teit» (for å bruke mitt eget nordnorske uttrykk fra Twitter) fordi det disser kompetanse som andre har og i praksis er et dårlig forkledd forsøk på å hevde sin egen fortreffelighet og metoder på bekostning av andre. Det har jeg veldig lite sans for. Spesielt når det er så mange dyktige folk som jobber med sosiale medier her i landet.

Hvordan bruker du QR-koder?

QR-koder – du ser dem på plakater, boards og annonser. Har du scannet en noengang? Var det en bra opplevelse? Funket den? Kom du til en mobiltilpasset side? Var det noe der du kunne bruke?

Mange annonsører og reklamebyråer slenger på en QR-kode uten å ha noen særlig god grunn. Hvilken verdi har dette for brukeren? Det var tema for frokostmøtet Carat arrangerte i forrige uke. Her er presentasjonen min som du finner på Slideshare:

Hvordan bruker du QR-koder smart?

View more presentations from Oyvind Solstad

Hva kan jeg gjøre for deg?

Kampanje skriver i dag at mange norske bedrifter ikke bruker rådgivere på sosiale medier, og at konsulenter er for usynlige.

Valdmanis sier han opplever at ekspertene ikke kommuniserer hva de gjør for kundene og hva de er gode på, godt nok.

Så for å være veldig tydelig på hva akkurat jeg gjør, her er hva jeg kan gjøre for ditt firma eller din organisasjon. Du trenger ikke å være mediebyråkunde hos Carat for å bruke meg som konsulent.

Jeg har telefon 97 11 12 13 eller du kan sende en e-post til oyvind.solstad@gmail.com

Strategi
Vet du hva som er visjoner og strategi for selskapet du jobber i? Uten et tydelig mål for kommunikasjonen blir det å jobbe med sosiale medier vanskeligere enn nødvendig. Vi hjelper deg med å klargjøre hva du skal fokusere på – slik at det blir enklere å lage en medieplan, en kommunikasjonsplan og planer for sosiale medier.

Innholdsstrategi
Mange firmaer har lagd en Facebookside uten en klar strategi for hva den skal brukes til. Hva skal vi kommunisere, til hvem? En innholdsstrategi forteller hva slags innhold du skal publisere, til hvilkee(n) målgruppe(r), med hvilken hensikt. Jeg jobber med noen av Norges største merkevarer på sosiale medier, og har bred erfaring med innhold fra NRK og gjennom kontakt med norske medier.

Innholdsplan
Dernest følger en innholdsplan. Tenk deg du jobber i redaksjonen i et ukeblad. Da vet du hva som er tema i septembernummeret, julenummeret, påske osv. Du vet hva slags innhold som passer til din målgruppe, hvor du enklest finner dette innholdet, hvem som er ansvarlig for å lage det, og hvilken tone og stil du bruker når du skriver. Alt dette beskrives i en innholdsplan.

Mobil og apps
Hele 25% av befolkningen bruker internett på mobilen hver dag. Nettet har fått føtter, og det får store konsekvenser for kundene forholder seg til deg, og hvordan du må forholde deg til kundene. Hvordan skal du tenke i forhold til hjemmesiden din? Skal dere lage en app? Hvorfor? Og hvis ja, hva skal den i såfall gjøre og hva har andre gjort før? Hva med QR-koder og NFC, er det noe dere må forholde dere til? Om du snakker med meg før du snakker med reklamebyrået eller webutvikleren din, har du må større forutsetninger for å vite hva som faktisk fungerer og hva som er viktig.

Bedriftskultur
Er det bare to personer i markedsavdelingen som brenner for sosiale medier? Vi arrangerer workshops hvor alle ansatte blir satt inn i de sosiale mediers vindunderlige nye verden. Gjennom praktiske eksempler fra din bransje får alle se hvor viktig sosiale medier har blitt, og vi utfordrer alle fra adm. dir. og nedover til å tenke på nytt om hva Facebook, Twitter, blogger etc. betyr for din bedrift.

Kurs i sosiale medier
Jeg arrangerer jevnlig kurs for våre kunder, og nå starter vi med åpne kurs for alle som er interesserte. De første kursene kommer etter nyttår, og jeg kan dessuten skreddersy kurs for din bedrift. Vi får meget gode tilbakemeldinger på våre arrangementer, så spør om referanser!

Drifting av sider på Facebook
Jeg ser at flere mener at det å ha en Facebookside betyr at du og bare du må drive den selv. Hvorfor? Når du kan sette bort resepsjon, regnskap, produksjon, design, reklame, transport, legetjenester, kantine og vakt så kan du selvsagt la noen andre ta seg av sosiale medier for deg, enten for en periode eller på fast basis. Kanskje vil du la oss i Carat drive siden din til den er oppe og går med den aktiviteten du ønsker deg. Eller at vi tar oss av siden under kampanjer eller i perioder med høyt trykk. Vi tar oss selvsagt av Twitter og andre kanaler du trenger også.

Overvåking
Hva sier kunder og potensielle kunder om deg i sosiale medier? Vi bruker egne og andres verktøy for å få oversikten for deg. Vi kan hjelpe deg å velge riktig system, sette det opp for deg, levere rapporter eller bistå deg med egen overvåking. Vi har lang erfaring med dette, og samarbeider med de flinkeste folkene på søk i Norge for å få alt du trenger inn i systemet ditt.

Produktutvikling
Hvordan sosialiserer du produktene dine? Sosiale medier er ikke bare oppdateringer på Facebook. For flere kunder jobber jeg med produktutvikling sammen med kunden. Vi ser på hvordan få størst mulig effekt av et produkt i sosiale medier, hvordan sosialisering skal bygges inn og hvordan vi måler effekt av dette. Et utrolig spennende område som altfor få benytter seg av! Her har du sjansen til å skille deg ut fra konkurrentene.

Foredrag
Jeg holder foredrag hver eneste uke, og er kjent for tydelige, underholdende og kunnskapsrike presentasjoner. Du kan booke meg for generelle foredrag for din kategori, eller jeg kan se på en bestemt case for dere. Dette er områder jeg har jobbet spesielt mye med de siste årene:

Sosiale medier i Norge – statistikk og utvikling
Reiseliv og sosiale medier – hvordan nå kunder som er eller skal på tur?
Nettet får føtter – utfordringer og muligheter når alle er online hele tiden
Penger på nett og mobil – sosiale medier og mobil endrer bank- og finansnæringen
Paddene kommer – nettbrett, iPad og ta-på-skjermer

Rådgiving
Var dette mye? Vet du ikke hvor du skal begynne? La oss snakke sammen en time eller to, så gir jeg deg et forslag til de første trinnene.

Om meg
Jeg jobber i mediebyrået Carat, som kommunikasjonsrådgiver innen sosiale medier og mobil. Fram til mai 2010 var jeg redaktør i NRKs anerkjente teknologiblogg NRKbeta. Jeg har 8 års erfaring som produsent av reklame/promoer i NRK og har jobbet med sosiale medier siden før det het sosiale medier.

Se også «Om Øyvind» øverst på siden.

Mobil: 97 11 12 13
E-post: oyvind.solstad@gmail.com
Twitter: @osol

Hvor mye er en Facebook-like verdt?

Hvor mye er en tilhenger på Facebook verdt? Dette spørsmålet er det mange bedrifter som spør seg. Skal vi bruke tid og penger på sosiale medier? Vil det lønne seg? Hva er ROI på Facebook?

VG og Dine Penger skriver i dag om «Hvordan lykkes på Facebook» – med råd om hvordan du skal bruke sosiale medier. I artikkelen refereres også en analyse av Syncapse som har regnet ut at verdien av en Facebooktilhenger er 1 000 kroner. Dine Penger skriver:

«Hver «like» er verdt 1.000 kroner
Syncapse.com, som tilrettelegger strategier inne sosiale medier for selskaper over hele verden, analyserte i 2010 en rekke bedrifter på Facebook, for å finne ut om tilhengere av en bedriftsside har en faktisk verdi.

Konklusjonen var at verdien på en tilhenger i snitt er verdt rundt 1000 kroner.

* En tilhenger kjøper for mer: bruker i gjennomsnitt 400-500 kroner ekstra.
* En tilhenger har høyere lojalitet: 28 prosent større sjanse for å kjøpe igjen.
* En tilhenger anbefaler produktene dine oftere til sine venner: 41 prosent større sannsynlighet.»

Snedig nok er altså en Facebooktilhenger verdt det runde tallet 1 000 kroner. Dette synes jeg blir passe useriøst. VG Nett har f. eks. i skrivende stund 97 376 tilhengere på sin Facebookside. Er disse verdt 97 millioner kroner?

Jeg er den første i rekken til å oppfordre norske bedrifter til å ha en bevisst og detaljert plan for hva de skal gjøre i sosiale medier. Mange lukker øynene og tenker at dette er for ungdommen, eller at de setter i gang med Facebookside uten å ha definert hverken strategi, målbare mål eller en innholds- og publiseringsplan.

Så ja – sosiale medier har stor verdi for bedrifter, for alt fra rørleggeren til Coca-Cola. I 2011 er det ikke lenger snakk OM du skal bruke sosiale medier men HVORDAN du skal gjøre det.

Problemer med analysen til Syncapse

Jeg blir alltid skeptisk når firmaer legger ut glossy analyser av sosiale medier, og hvor det f. eks. konkluderes slik som Syncapse gjør:

Det er tre hovedproblemer med analysen:

1) De har analysert verdens mest kjente merkevarer:

Nokia, BlackBerry, Motorola, Secret, Gillette, Axe, Dove, Victoria’s Secret, Adidas, Nike, Coca-Cola, Oreo, Skittles, Nutella, Red Bull, Pringles, Playstation, Xbox, Starbucks og McDonald’s.

Det er en interessant øvelse, om du er markedssjef i Toyota eller Nintendo. For de 99,999% andre markedssjefene – eller for deg som er leder i SMB så blir slike analyser lite verdt. Det blir som om man gjorde en analyse på slaget til verdens 10 beste tennisspillere og konkluderte at «Så hardt kan du slå i tennis». Vel, det kan du faktisk ikke…

Det er dessuten store nasjonale forskjeller på sosiale medier. Bare ved å ta turen over grensa til Sverige så brukes sosiale medier på tildels helt andre måter enn i Norge. Jeg har stor sans for Gary Vaynerchuk som fikk spørsmål om de skulle ekspandere til Europa og svarte at det kunne de bare gjøre om de hadde ansatte i hvert enkelt land som kjente kulturen og «tonen» på sosiale medier i hvert enkelt land.

2) Fans er fans uansett om de er fans på Facebook

La oss si at du er hardbarket Liverpoolfan. Du kjøper nye drakter hver sesong (både borte og hjemmedrakter), du reiser på pilgrimsreise til Anfield to ganger i året, abonnerer på Liverpool TV gjennom kabelskapet og ser alle kamper du kan på tv og nett. Og du er fan av Facebooksiden til Liverpool.

Så ringer analysebyrået og spør hvor mye penger du bruker på Liverpool i året. «Masse!» er svaret ditt. Tre uker senere konkluderer de med at «Fans av Liverpools Facebookside bruker hele 7 200 kroner mer i året enn de som ikke er fan.»

Selvsagt bruker en Liverpool-tilhenger mer penger på Liverpool enn United-tilhengengeren som ikke er fan av siden! Det er et generelt prinsipp som gjelder nesten alle sider på Facebook: de som er fans av en merkevare mer penger på den merkevaren enn de som ikke er fans.

Spørsmålet er selvsagt om Liverpool klarer å få de som alt er tilhengere av laget til å bruke ENDA MERE penger. Eller føle enda mer tilknytning til laget. Eller klare å spre «det gode budskapet» om Liverpools aktiviteter til venner og nettverk. Og på den måten – på sikt – klarer å gi Liverpool økte inntekter.

Og DET er det utrolig vanskelig å måle!

Man kan måle direkte salg fra Facebooksiden (f. eks. om du trykker på en lenke og bestiller en ny drakt eller en fotballweekend) og man kan gi det verdi at folk faktisk leser oppdateringene. Med det mener jeg at en kommersiell visning av et budskap koster penger.

Skal du kjøpe annonser på en nettside koster det x antall kroner pr visning. Du kan også kjøpe annonser på Facebook. Dermed kan en side på Facebook sette en verdi på det at x antall tusen mennesker har sett et budskap merkevaren har sendt ut på Facebooksiden.

Eksempel: En merkevare har 10 000 tilhengere på Facebook, og i løpet av en måned viser Facebooks innsiktsverktøy at oppdateringene til merkevaren har blitt vist 34 000 ganger i feeden til noen. Med en pris på 50 kroner pr 1 000 visninger har disse visningene en verdi for merkevaren på 1 700 kroner. Altså prisen du måtte betalt for å få ut samme budskap til så mange mennesker på betalt vis.

Men får du engasjement rundt innholdet du legger ut på Facebook, har dette en helt annen verdi enn kroner og ører. Hva betyr det f. eks. å ha 3 000 som tilhengere som deler alt du legger ut? Hvordan måler du det?

3) Ingen merkevarer er like – og ting endrer seg hele tiden

Mark Twain gjorde formuleringen «Lies, damned lies, and statistics» kjent. I tilfellet med Syncapse sin analyse av Facebook, er formuleringen sjeldent presis. For det er ikke slik at selv om gjennomsnittet av de tallene de kommer fram til er 1 000 kroner, så er det riktig. Står du med rompa i kjøleskapet en varm sommerdag, så har du det statistisk sett helt topp.

I sosiale medier vil noen merkevarer kunne tjene penger på det de putter inn av tid og penger. Andre ikke. Derfor kan man ikke si at en tilhenger på Facebook er verdt 1 000 kroner.

Det er ikke sikkert at du engang skal sette en verdi for hva tilhengerne dine er verdt. Kanskje det rett og slett er noe annet du skal måle? Kanskje du skal måle hvor sterkt folk knytter seg til merkevaren. Eller hvor mye gratis omtale du klarer å lage i sosiale medier og blogger. Eller hvor mange som jevnlig leser oppdateringene og deler dem videre til andre.

Mange bedrifter har ikke klart for seg hva de faktisk skal oppnå. Vet du f. eks. hva målet for din bedrift, din divisjon eller din avdeling er? Og hvordan skal dere måle – hva slags parametre avgjør om dere har lykkes?

Min anbefaling er å ha en gjennomtenkt strategi, lage en tydelig plan, målbare mål – og så ikke bruke så veldig mye tid på å regne på hva en tilhenger er verdt.

Før man gjør denne jobben må du ha en klar oversikt over hva bedriftens mål er. Så lages et løp for sosiale medier:

1) Hva slags investeringer gjør du? Folk, tid, ressurser.
2) Hva skal vi gjøre, hvordan og når? En tydelig plan for hva som skal postes, skrives, produseres og hvor det skal legges ut.
3) Reaksjon – hva du forventer og ønsker skal skje. Dette kan være likes, kommentarer, deling etc.
4) Ikke-økonomisk påvirkning er hva slags effekt dette skal ha. F. eks. at du skal 10 000 tilhengere innen 1. juli 2012, at du skal bedre omdømmet til merkevaren fra 4 til 5 når du spør eller at du skal få 10% bedre resultat på uhjulpen gjenkjenning i en kategori.
5) Den vanskelige: Hva skal du tjene på dette? Hvis din satsing på sosiale medier handler mest om direkte salg, så er det enkelt å måle. Hvis du derimot har en mer langsiktig strategi, kan det være temmelig utfordrende å målsette denne biten.

Og det er på det siste punktet jeg mener Syncapse misser. Med mindre du bare driver med direkte salg i sosiale medier så er det nesten umulig å målsette den siste fasen.

Eksempel: Når SAS legger ut billetter på Facebook, kan de måle direkte effekt av sosiale medier. Men når SAS bruker sosiale medier til å bygge kjennskap til destinasjoner, fortelle om punktlighet, arrangere fotokonkurranser og svare på henvendelser til kundeservice – så er det svært vanskelig å gi dette en verdi pr tilhenger.

En Facebooktilhenger er verdt det engasjementet og dialogen du kan få til. Og det kan være langt mer enn 1 000 kroner om du klarer å engasjere.

Hvordan annonsører kan og bør bruke mobil og lesebrett fremover

Dagbladet hadde mobilseminar på Litteraturhuset i dag. Kult med Minor Majority som spilte først!

Deretter var det presentasjoner fra Dagbladets folk, og presentasjon av den nye appen Rimi Pluss og tankene bak denne.

Jeg snakket om hvordan annonsører kan bruke mobil og lesebrett fremover innen markedsføring. Hovedpoenget mitt er at det aldri har vært en bedre tid å satse på annonsering på mobil: Mange mobiloperatører kjører pakker nå som gir brukerne fri surfing i månedsvis for et fast beløp. Samtidig vet vi at over 9 av 10 telefoner som selges er smarte telefoner.

Her er presentasjonen jeg holdt – og bare spør om det er noe, enten i kommentarfeltet eller ta kontakt på mobil eller e-post som du finner til høyre.

Dagsrevyen om Steve Jobs

Jeg var gjest hos Nina Oving i Dagsrevyen tidligere i kveld, hvor temaet var Steve Jobs – og hva som skjer med Apple etter hans bortgang.

Det ligger ute i NRKs nett-tv og du kan se det her.

Multitasking og reklame på tv

Hvor utbredt er bruk av internett og TV samtidig, har multitasking noen påvirkning på effekten av reklame på TV og finnes det noen måter annonsører kan nyttiggjøre seg av multitasking gjennom å finne synergier mellom TV og internett?

Multitasking av Edwart Visser – med en Creative Commons-lisens

Dette er spørsmålene Yngve Angelo, Fredrik Røysheim Sjølie og Eirik Hatlem Bilet ønsket å svare på i sin bacheloroppgave ved Handelshøyskolen BI. Oppgaven er lagt ut på Scribd, og er embedded under. Jeg er en av flere som er intervjuet i oppgaven. Jeg vil gjerne trekke fram en bit av teksten for diskusjon her på bloggen:

Spørsmålet man så må stille seg så er hvor mange man når gjennom til? At 32 prosent av de som ser reklamen søker informasjon på nett er fine tall, men hvor mange mottakere av budskapet har man mistet som følge av at de også multitasker? I forbindelse med vår antagelse argumenterte Øyvind Solstad for slutningen om at hvis internett har bidratt til forlenget livsstid for TV-en som følge av multitasking – har den ikke også ført til endring i bruken av TV?

Et valid poeng her var nemlig at man også kunne anta at der hvor man før byttet kanal ved reklamepauser, så bytter man nå fokus – man retter det i større grad mot internett. Solstad mente derfor at man også kunne anta at flere således kan bli eksponert for reklamen ved at de ikke bytter kanal. Det er her vanskelig å bidra med tall som kan belyse antagelsen, i og med at slike målinger på nåværende tidspunkt ikke foreligger. Om så skulle stemme mener vi likevel at argumentet, valid som det er, er av liten interesse.

Det første er altså å finne ut om dette evt. kan vises med tall? Hva er dine erfaringer?

Zapper du like ofte som før i reklamepausene eller blir heller tv’en stående på med reklame, mens du retter oppmerksomheten mot mobil eller laptop?

Jeg personlig merker nemlig at jeg zapper mindre når jeg ser på programmer jeg liker. Når reklamen kommer, blir jeg på kanalen og bruker tiden til det begynner igjen til å sjekke Twitter, Facebook etc, eller å søke opp info om ting jeg har sett. Jeg mener da at dette fører til at jeg får mer eksponering av reklame. Samtidig er jeg langt fra noen representativ mediebruker, og oppgaveforfatterne kan ha rett i at dette er ubetydelig i det store bildet.

Uansett; under TV 2s sendinger fra Tour de France, ble jeg værende på kanalen under reklamepausene. Jeg sjekket firkantemnte #2tdf på Twitter, brukte TV 2s TdF-app for å sjekke resultater, eller sjekket hva nettavisene skrev om utviklingen i løpet.

Tidligere ville jeg zappet bort fra kanalen, og dermed misset reklamen helt. Nå ble jeg istedet eksponert for den, dog sekundært. Som gjorde at jeg fikk med meg langt flere reklamer enn jeg ville fått uten at jeg satt med mobilen i sofaen.

Hva er dine tanker om dette?

Tall fra en undersøkelse gjort her i Carat, viser at hele 58% av nordmenn multitasket i forrige uke. Og da er denne problemstillingen helt på sin plass:

Hvor mange av TV-reklamene trigger faktisk til aktiv nettbruk der og da? Hvor mange går lenger enn å ha nettadressen sin på slutten – sånn for spesielt interesserte? Jeg har ikke sittet og nistirret på TV-skjermen for å finne en prosentandel på dette. Slenger man gjennom et par reklameblokker er det imidlertid kjapt å konstatere at medieplattformene i alt for stor grad lever sine egne liv. Bare unntaksvis ser man filmer som direkte trigger til å trekke andre enn de aller ivrigste – eller de som allerede er i en kjøpsposisjon – inn på nettet.

Hvordan får kommersielle aktører mest mulig effekt av det at folk har nettet med seg i sofaen?

Media-multitasking

Har du andre spørsmål eller kommentarer om oppgaven, så er kommentarfeltet også åpent for det!

Tag en merkevare

Visste du at du kan tagge en merkevare du er tilhenger (fan) av på Facebook – på bildene dine? Slik fungerer det:

Finn bildet du vil tagge, og klikk «tag people» som du pleier når du tagger venner. I stedet for Nina, Tor eller Gunnar, skriver du navnet på merkevaren eller firmaet du vil tagge i feltet.

Peppes California Style Pizza

Nå vil navnet på merkevaren ligge i listen over tags under bildet, på samme måte som venner gjør om du tagger de. Klikker du på navnet, vil du komme til Facebooksiden det gjelder, i dette tilfellet Peppes Pizza.

Så hvorfor skal du gjøre dette? Det er en fin måte å tagge f. eks. steder der bildene er tatt; utesteder, kino, konserter etc. Eller produkter du liker som er med i bildene.

For bedrifter og merkevarer er dette en mulighet til å få spredt Facebooksiden sin. Fortell kundene at de kan tagge deg i bilder, f. eks. om de tar bilder på caféen din, i butikken – eller om de kjøper varen din. Da må du forklare kundene dine at det går an og hvordan.

Peppes Pizza er kunde i Carat der jeg jobber. Og de nye pizzene VAR gode!