Hvor utbredt er bruk av internett og TV samtidig, har multitasking noen påvirkning på effekten av reklame på TV og finnes det noen måter annonsører kan nyttiggjøre seg av multitasking gjennom å finne synergier mellom TV og internett?
Dette er spørsmålene Yngve Angelo, Fredrik Røysheim Sjølie og Eirik Hatlem Bilet ønsket å svare på i sin bacheloroppgave ved Handelshøyskolen BI. Oppgaven er lagt ut på Scribd, og er embedded under. Jeg er en av flere som er intervjuet i oppgaven. Jeg vil gjerne trekke fram en bit av teksten for diskusjon her på bloggen:
Spørsmålet man så må stille seg så er hvor mange man når gjennom til? At 32 prosent av de som ser reklamen søker informasjon på nett er fine tall, men hvor mange mottakere av budskapet har man mistet som følge av at de også multitasker? I forbindelse med vår antagelse argumenterte Øyvind Solstad for slutningen om at hvis internett har bidratt til forlenget livsstid for TV-en som følge av multitasking – har den ikke også ført til endring i bruken av TV?
Et valid poeng her var nemlig at man også kunne anta at der hvor man før byttet kanal ved reklamepauser, så bytter man nå fokus – man retter det i større grad mot internett. Solstad mente derfor at man også kunne anta at flere således kan bli eksponert for reklamen ved at de ikke bytter kanal. Det er her vanskelig å bidra med tall som kan belyse antagelsen, i og med at slike målinger på nåværende tidspunkt ikke foreligger. Om så skulle stemme mener vi likevel at argumentet, valid som det er, er av liten interesse.
Det første er altså å finne ut om dette evt. kan vises med tall? Hva er dine erfaringer?
Zapper du like ofte som før i reklamepausene eller blir heller tv’en stående på med reklame, mens du retter oppmerksomheten mot mobil eller laptop?
Jeg personlig merker nemlig at jeg zapper mindre når jeg ser på programmer jeg liker. Når reklamen kommer, blir jeg på kanalen og bruker tiden til det begynner igjen til å sjekke Twitter, Facebook etc, eller å søke opp info om ting jeg har sett. Jeg mener da at dette fører til at jeg får mer eksponering av reklame. Samtidig er jeg langt fra noen representativ mediebruker, og oppgaveforfatterne kan ha rett i at dette er ubetydelig i det store bildet.
Uansett; under TV 2s sendinger fra Tour de France, ble jeg værende på kanalen under reklamepausene. Jeg sjekket firkantemnte #2tdf på Twitter, brukte TV 2s TdF-app for å sjekke resultater, eller sjekket hva nettavisene skrev om utviklingen i løpet.
Tidligere ville jeg zappet bort fra kanalen, og dermed misset reklamen helt. Nå ble jeg istedet eksponert for den, dog sekundært. Som gjorde at jeg fikk med meg langt flere reklamer enn jeg ville fått uten at jeg satt med mobilen i sofaen.
Hva er dine tanker om dette?
Tall fra en undersøkelse gjort her i Carat, viser at hele 58% av nordmenn multitasket i forrige uke. Og da er denne problemstillingen helt på sin plass:
Hvor mange av TV-reklamene trigger faktisk til aktiv nettbruk der og da? Hvor mange går lenger enn å ha nettadressen sin på slutten – sånn for spesielt interesserte? Jeg har ikke sittet og nistirret på TV-skjermen for å finne en prosentandel på dette. Slenger man gjennom et par reklameblokker er det imidlertid kjapt å konstatere at medieplattformene i alt for stor grad lever sine egne liv. Bare unntaksvis ser man filmer som direkte trigger til å trekke andre enn de aller ivrigste – eller de som allerede er i en kjøpsposisjon – inn på nettet.
Hvordan får kommersielle aktører mest mulig effekt av det at folk har nettet med seg i sofaen?
Har du andre spørsmål eller kommentarer om oppgaven, så er kommentarfeltet også åpent for det!
