> [!info] > kategori: [[startside]] ➔ [[bøker]] > forrige: [[serier]] > neste: --- En bok om hvorfor populærkultur ikke er så dårlig for deg, som det ofte sies. > It is a truth nearly universally acknowledged that pop culture caters to our base instincts; mass society dumbs down and simplifies; it races to the bottom. The rare flowerings of "quality programming" only serve to remind us of the overall downward slide. But no mater how many times this refrain is belted out, it doesn't get any more accurate. --- ![[Everything bad is good for you cover.jpeg|300]] --- Boka kom ut i 2005[^1], og er skrevet av Steven Berlin Johnson. Han kommer med to påstander: 1. Ut fra parametere som vi bruker for å måle kognitiv forståelse (oppmerksomhet, hukommelse, evne til å holde på tråder), har ikke-litterær populærkultur økt i kompleksitet de siste 30 årene. 2. Ikke-litterær populærkultur øker våre mentale evner på områder som ikke styrkes av lesing. --- ### Dataspill Han bruker [[dataspill]] som et eksempel. Dataspill får skylden for det meste. Sex og vold i spillene forderver de unge. Personlig fikk jeg frokostjuicen i halsen da jeg leste Hanne Skartveits kommentar[^2] om Anders Behring Breivik (publisert i 2012), der hun blant annet skriver: > Med andre ord; at Breivik etter mislykkede forretninger, flyttet hjem til mor, og begynte å spille [[dataspill]]. At han i denne perioden fikk noen syke ideer. Og videre: > Spørsmålet er om vi har konsentrert oss om feil ekkokammer, når vi har diskutert Breivik. Om krigerske [[dataspill]] har trukket en gal mann inn i en verden der han ikke lenger har klart å skille mellom spill og virkelighet. Det er selvsagt greit å diskutere aspekter ved [[dataspill]], men her syns jeg Skartveit er helt på tur. Jeg tror ikke det er volden som trekker folk til spill. Jeg er helt enig med Berlin Johnson som sier: > …if you create a system where rewards are both clearly defined and achieved by exploring an environment, you’ll find human brains drawn to those systems. I spill som Call of Duty, Grand Theft Auto og Halo – som jeg alle har "runda", er det ikke det å plaffe i stykker mennesker som er greia, men å løse problemer, komme seg videre, utforske, se hva som er rundt neste hjørne. Det er samme nysgjerrighet som fikk mennesker til å labbe nordover fra slettene i Afrika, og vikingene til å seile vestover over rufsete hav, i åpne båter. **Berlin Johnson mener det å ta beslutninger hele tiden, er det som skiller [[dataspill]] fra [[bøker]].** ^bee177 Selv om både spill og bøker trigger fantasien, må du ikke fortløpende ta avgjørelser når du leser en bok – uansett hvor spennende den er. Skal jeg gå høyre eller venstre? Skal jeg hoppe ned blant monstrene og satse på at jeg klarer drepe de to nærmest døra, får de andre plaffer meg ned? Skal jeg stjele den bilen ved å drepe vakten, for å bruke den til å stikke ut av byen? Skal jeg kaste fra meg kassen med førstehjelp for å få et ekstra våpen, og satse på at det er mer forsyninger i bygningen for meg? Sånn holder du på når du spiller, men ikke når du leser. --- ### Serier Videre snakker Berlin Johnson om moderne tv-[[serier]]. Som etterhvert har blitt utrolig komplekse. Om du er så gammel at du så serier som Colombo, Derrick eller Kojak (og andre serier som NRK sendte under paraplyen Detektimen[^4] på fredager), så vil du muligens huske at plottet gikk sånn her: 1. noen dør 2. helten kommer 3. helten etterforsker 4. skurken avsløres og fanges Om serien var bittelitt kompleks, så hadde helten noen personlige problemer, som kanskje spilte inn på punkt 2 og 3 i plottet. Men sjeldent mye. Det er *ikke* normalen i moderne tv-drama. Berlin Johnson skriver at en vanlig episode av Akutten[^3] (ER), kan ha opp mot ti forskjellige historier gående samtidig. Det kan være flere pasienter som behandles, det kan være relasjoner mellom legene eller andre personer i serien, det kan være sykehusets drift - eller faktorer utenfor sykehuset. Alle disse tingene danser inn og ut mellom hverandre med den største selvfølgelighet, og vi får det med oss. Hadde du vist Chicago Med eller Better Call Saul til en gjennomsnittlig nordmann i 1960, så hadde de falt helt av. De hadde ikke klart få med seg alt sammen, for det ville vært altfor komplisert for dem – er min påstand. --- ### Nettet Berlin Johnson snakker også om nettet, men siden boken kom i 2005, handler den ikke om [[sosiale medier]], men mer om søkemotorer og forum. Det finnes såklart sider av [[sosiale medier]] og vår evne til å konsentrere oss, som har endret seg siden vi fikk apps med pushmeldinger og røde baller med ulest-status på skjermene våre. Men det er ikke tema i boken. #relatert [[Nettet får føtter – presentasjon for Norsk Markedsanalyse Forening]] ### Anbefaling Selv om boka er fra 2005, er den verdt en lesing. Jeg leste den om igjen nylig og fant masse som gir mening. Og som gir grunnlag for å observere oss selv og verden med en ny vinkel. [[8 av 10]] får den av meg! --- ### Er populærkultur bra for deg? ![[serier#^52a5d4]] --- ### Kilder [^1]: https://en.wikipedia.org/wiki/Everything_Bad_Is_Good_for_You [^2]: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/d68MO/er-dette-ekte-spillegalskap [^3]: https://no.wikipedia.org/wiki/Akutten [^4]: https://no.wikipedia.org/wiki/Detektimen